Banekjøring med bil er noe mange drømmer om. Det er mange muligheter, selv om man ikke har en frekk nok bil selv. E24 prøvde seg på Vålerbanen med en BMW M3

Tenk å kunne måke rundt med en bra bil, uten å tenke på møtende trafikk og vanlige trafikkregler.

En massiv fordel med banekjøring er at alle kjører i samme retning, og i mange tilfeller følger det og med en eller annen form for instruksjon og instruktør. Slik at ikke alt utvikler seg til det totale amatør formel 1 mesterskap, med brushoder som disponerer en masse hestekrefter.

Låne bil

For mange er det og et poeng at man kan låne bil. Det er slett ikke alle som er i besittelse av noe som egner seg på bane, og det er tross alt morsommere med en BMW M3 enn en Citroën Berlingo rundt Vålerbanen.

E24 ble med på et førerkurs i regi av Vroom, et norsk firma som har spesialisert seg på kjøreopplevelser. Konseptet her er at de stiller med biler og instruktør.

Det begynner med en runde teori, hvor en instruktør, i vårt tilfelle en svensk kar med lang racingerfaring, Bjørn «Nalle» Johansson, har en time i klasserommet.

Starter forsiktig

Her gikk han gjennom kjørereglene og teknikker. Det skal vel innrømmes at dette er ganske så glemt i det øyeblikket man suser ut på banen.

Kjøretøyet for formiddagens eskapader var BMW M3 av nyeste modell, en perfekt bil for solid, men sikker, råkjøring. Vi var to og to i bilene, og stilte oss i lang rekke etter Nalle.

Så bar det ut på banen, lederen først, med moderat fart i starten for så å øke på.

Vrient

Vålerbanen er passe utfordrende med noen ganske krevende svingkombinasjoner, et par lange høyre svinger og noen rettstrekker der man kan gi skikkelig på. Langs løypa var det satt opp markører som viste tangeringspunkter for best mulig sporvalg.

Det som slår en ganske raskt er at det ikke er så himla lett å få bilen til å flyte rundt banen. Misser man litt med nedbremsning mot svingen, hvor man innledningsvis har en lei tendens til at hjulene ikke er helt parallelle, så vingler man en smule for så å tape fart gjennom hele svingen, noe som forplanter seg ut på langstrekket. Kort sagt ganske så umulig å hente inn igjen.

Lære seg

Noe av poenget med disse første rundene var å kjenne på bilens grenser, og føle hvor mye timing i forhold til treffpunkt inn og ut av svinger, og ikke minst bremsepunkter, har å si i forhold til fart og rytme.

Det gikk litt i hytt og gevær for de aller fleste. Gruppen besto av folk som ikke hadde særlig erfaring fra bane, og da «Nalle» virkelig begynte og dra på var det liten tvil om han kunne ha kjørt fra oss med en halv runde per runde om han ville.

Etter førerbytte og et dusin nye runder, var det tid for andre øvelser.

Så teknikk

Først slalåm, så unnamanøver. Her er poenget at man skal lære seg både brems og hvor mye bilen tåler før den mister grepet. Moderne ABS-systemer er slik at de skal tråkkes helt inn, litt fikling holder ikke om man trenger hurtig hastighetsforandring. Det er først når pedalen går i gulvet at bilens elektronikk slår inn for fullt.

Det betyr at man kan ligge i 90 kilometer i timen, hugge inn bremsen, svinge kontrollert, og stoppe på bemerkelsesverdig kort tid. Dette kan virke som litt lamme saker i forhold til full pull på banen, men det gøy og en smule fascinerende. Her merker man hvor mye man har å gå på med en bil på M3ens nivå.

Meget bedre

Noe vi fikk godt igjen for, da vi satt i gang med runde to på banen. Alle kjørte langt bedre, med mer presise sporvalg og distinkte innbremsinger. Det gjorde at svingene ble håndtert langt bedre, BMWen lå mye mer stabilt og vi fikk med oss mye mer fart ut av den igjen.

Knepet er at man lærer enkle, men effektive metoder for å få til en bedre kjøring. Man kjenner grensene, kjenner bilens yttergrenser.

Hjernen er alene

I utgangspunktet er det kanskje ikke så lett å se den direkte overførelsesverdien til den virkelige riksveien, men den er der. For man læres opp i hva man bør gjøre når ting skjer fort, og det kan være ganske så livsviktig om en skummel situasjon oppstår.

Og du verden så gøy det er. Det merkes og at man har konsentrert seg kraftig i noen timer. Hjernen var ganske alene på veien hjem.

Skrevet av Morten Abrahamsen for e24.no

Les artikkelen på e24.no